Hvilke forventninger og utfordringer står Mjøsbyen ovenfor i den fremtidige utviklingen? Hva skal gjøres for at dagens unge også vil bo rundt Mjøsa som voksne?

Dette var blant spørsmålene som ble tatt opp i en dialog- og kunnskapssamling om grønne reiser i regi av Mjøsbyen tidligere denne uken.

Gode vegløsninger

De siste årene har flere veger blitt bygget ut i Mjøsbyen.

– Det gjenstår noen missing links som bør bygges ut så raskt som mulig. For å få til effektive forbindelser øst-vest og nord-sør er det viktig med en utbygging av riksveg 25 mellom Hamar og Løten og E6 nordover fra Moelv. Det er også nødvendig med en utbygging av riksveg 4, sa Svein Håvar Korshavn, regionsjef i Gjøvikregionen Utvikling i sitt innlegg på dialog- og kunnskapssamlingen.

Korshavn var også opptatt av å få gode vegforbindelser for transport i og rundt regionsentrene. Han understreket at dette var viktig både for sentrene, men også for omlandet.

På dialog- og kunnskapssamlingen på Lillehammer var det paneldebatt om utviklingen i Mjøsbyen. Panelet bestod av representanter fra politikere, Ungdommens fylkesting og næringslivet.

Ønske på satsing på kollektiv

Kollektiv var et av temaene på dialog- og kunnskapssamlingen som flere av innlederne var opptatt av. Flere var opptatt av bedre tilrettelegging for kollektiv blant annet fordi det er viktig for å nå nullvekstmålet. Dette bel synliggjort på flere måter.
En av utfordringene for kollektivtransporten i Mjøsbyen er spredt bosetting. Dette kom blant annet til syne i innlegget til Ingrid Elisabeth Volungholen fra Ungdommens fylkesting (UFT).

– Det er viktig med et godt kollektivtilbud også litt utenfor de store sentraene slik at vi unge blir mindre avhengig av foreldre eller andre voksne når vi skal ut på ting, sa Volungholen i sitt innlegg.

Daglig leder Odd-Erling Lange fra Elverum Vekst sa i sitt innlegg opptatt av å øke antall avganger på buss og bane for å sikre Mjøsbyen kompetanse og arbeidskraft.

– For Elverum er det viktig å styrke øst-vest-aksen, men det er også viktig med flere avganger til og fra Oslo-regionen. Vi må også se langt nok frem og se helheten mellom de ulike transportformene, forklarte Lange.

I Mjøsbyen og nærliggende områder finner en også store turistdestinasjoner slik som Sjusjøen og Hafjell. Henning Holmbakken fra Lillehammer-regionen vekst fortalte om Hafjell sine tanker om å ta del i det grønne skiftet ved å legge til rette for sømløs transport i og rundt Øyer.

– Vi ønsker derfor å samarbeide med sentrale myndigheter om hvordan en kan få flere grønne reiser inn til Øyer som en av de største reiselivs- og fritidsdestinasjonene i landet, sa Holmbakken.

Å stå sammen er viktig for hele Innlandet

– Mjøsbyen skal bli en mer konkurransedyktig og bærekraftig region. Lykkes Mjøsbyen med dette, vil det gagne hele Innlandet, forklarte Even Aleksander Hagen.
Dette fikk støtte fra Svein Håvar Korshavn i Gjøvikregionen Utvikling og Odd-Erling Lange i Elverum Vekst. Begge representantene fra næringslivet i ulike deler av Mjøsbyen vektla at vekst og utvikling i regionsentrene vil gi kraft til distriktene rundt.

– Innlandet er avhengig av veksten, verdiskapningen og kunnskapsklyngene i Mjøsområdet. Områdene nordover i Østerdalen, Gudbrandsdalen og Valdres vil tjene på at Mjøsbyen lykkes med blant annet befolknings- og næringsutvikling, forklarte Korshavn.

Et annet aspekt for å få til utvikling i Mjøsbyen er å dra veksler på ulike befolkningsgrupper. Dette kom godt til syne i innlegget fra Ungdommens Fylkesting.

– Vi unge har ikke utdanning ennå, men vi vet hvordan unge vil ha det. Og vi har pågangsmot som er nødvendig for å få til utvikling. Utvikling får vi best til sammen på tvers av aldersgrupper og kunnskapsnivå, forklarte Volungholen.