Mjøsbyen skal utvikles til en mer konkurransedyktig og bærekraftig region med attraktive byer og tettsteder.

Fylkesordfører Even Aleksander Hagen i Innlandet undertegnet samarbeidsavtalen. Anita Ihle Steen i Ringsaker, Einar Busterud i Hamar, seksjonssjef Hans Martin Asskildt fra Statens vegvesen, Marte Larsen Tønseth fra Løten., Ingunn Trosholmen fra Lillehammer, Anette Musdalslien fra Gausdal og Torvild Sveen fra Gjøvik undertegnet avtalen etter Hagen.

Dette er hovedmålet i den vedtatte areal- og transportstrategien for Mjøsbyen som ble vedtatt av fylkestinget i Innlandet i april 2020.

– Vi får til mer sammen enn hver for oss. Vi må derfor følge opp strategien med en samarbeidsavtale mellom partene, sier Even Aleksander Hagen. Hagen leder styringsgruppen for Mjøsbyen

Viktig å formalisere samarbeidet

Samarbeidsavtalen for oppføling av handlingsprogrammet for Mjøsby-strategien ble undertegnet fredag. Samarbeidsavtalen gjør at partene de neste årene skal følge opp handlingsprogrammet i areal- og transportstrategien for Mjøsbyen som inneholder et ambisiøst handlingsprogram med 20 handlinger.

– Vi har nå formalisert samarbeidet i regionen fremover. Gjennom samarbeidet skal vi blant annet jobbe for å påvirke mulighetene for at Mjøsbyen blir en del av en statlig belønningsordning som kan bidra til å finansiere tiltak på infrastrukturen og drift av kollektivtransporten i regionen. Det er ikke ønskelig at bompenger er en del av en slik belønningsordning, forteller Even Aleksander Hagen.

Andre viktige oppgaver for samarbeidet er

  • å iverksette felles utredninger
  • sikre best mulig samordning, forankring og fremdrift av prioriterte planer, prosjekter og fysiske tiltak
  • utarbeide felles uttalelser til nasjonale planprosesser

Samarbeidsavtalen gjelder frem til og med 2026 med en intensjon om at den blir forlenget.

Hvorfor er Mjøsbyen viktig?

Mjøsby-prosjektet skal bidra til området rundt Mjøsa utvikler seg til en mer konkurransedyktig og bærekraftig region med levende byer og tettsteder.

– De siste årene har ny infrastruktur på veg og jernbane redusert reiseavstand og reisetid både innad i Mjøsbyen, men også mot andre regioner. Videre utbygging av veg og jernbane skal knytte regionen enda tettere sammen internt og tettere mot andre deler av landet. Redusert reisetid er en stor fordel for innbyggerne i Mjøsbyen. Vi ønsker også å sikre innbyggerne god mobilitet samtidig som klimagassutslippene reduseres. Samarbeidet i Mjøsbyen skal og bidra til at samarbeidspartnerne finner gode løsninger for å utvikle enda mer attraktive byer, tettsteder og reiselivsdestinasjoner, fortsetter Hagen.

Utviklingen av Mjøsbyregionen skal gi grunnlag for økt befolkningsvekst og nye arbeidsplasser.

Mjøsbyen viktig for Innlandet

En satsing i Mjøsbyen vil kunne være en fordel for resten av Innlandet.

– Samarbeidet i Mjøsbyen må ha fokus på å utvikle regionen til en motor for resten av innlandet. Vårt mål er at en mer attraktiv og konkurransedyktig Mjøsby vil kunne gi større muligheter til å utvikle et differensiert arbeidsmarked og sikre bosetting i hele Innlandet, forklarer Even Aleksander Hagen.

Gausdal blitt med i Mjøsbyen

I utarbeidelsen av areal- og transportstrategien for Mjøsbyen fra 2017 til 2020 deltok kommunene Øyer, Lillehammer, Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Stange, Hamar, Ringsaker, Løten og Elverum sammen med Hedmark og Oppland fylkeskommuner (nå Innlandet) og statsetatene Statsforvalteren i Innlandet, Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet.

Nylig ble Gausdal kommune med i Mjøsby-samarbeidet slik at det er 15 parter som skal jobbe videre med oppfølgingen av strategien.