Bilbruken i Innlandet er fortsatt høy, men reisene er mer miljøvennlig jo mer sentralt en bor. Det er fortsatt et stort potensial for å få flere til å velge gange eller sykkel i stedet for bil i Innlandet.

Dette er blant funnene i en analyse av data fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen som ble gjennomført i 2018 og 2019. Analysene av reisevanene er gjort både for de ti kommunene i Mjøsbyen (Øyer, Lillehammer, Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Stange, Hamar, Ringsaker, Løten og Elverum) og de to tidligere fylkene Hedmark og Oppland.

Det er et mål om å få enda flere til å sykle og gå i Mjøsbyen (Foto: Kirsti Hovde)

Få endringer i reisevanene siden 2013/2014

I rapporten med analysene av data fra reisevaneundersøkelsen, finner en mye informasjon om reisevanene til befolkningen i Innlandet. Rapporten inneholder blant annet informasjon om befolkningens tilgang til ulike transportressurser slik som bil, parkeringsplasser og kollektivtransport, når og hvordan reisene foregår, hvor lange reisene er og formålet med reisene.

– Det ble gjort en tilsvarende analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen som ble gjennomført i 2013/2014. Reisevanene til befolkningen i de ti kommunene i Mjøsbyen har i liten grad endret seg fra 2013/2014 til 2018/2019. Blant endringene som har skjedd i løpet av disse årene er at andelen av miljøvennlig transport har økt noe i flere av de større byområdene, sier Paul Berger, fungerende sekretariatsleder for Mjøsbyen.

Les mer om analysene av reisevanene i Innlandet og i Mjøsbyen.

Stor andel korte reiser

I 2018/2019 var en gjennomsnittlig lengde på en reise i Mjøsbyen 18,8 kilometer, mens en gjennomsnittlig reise i Innlandet fylke var på 19,3 kilometer. Gjennomsnittsreisen både i Mjøsbyen og Innlandet var lavere enn landsgjennomsnittet på 20,2 kilometer.

– For Mjøsbyen sin del er det noen lengre reiser som trekker opp gjennomsnittet. Hele 37 prosent av reisene i 2018/2019 var under tre kilometer lange. Det er kanskje ikke så overraskende at den gjennomsnittlige reiselengden er kortere for befolkningen som bor i tettstedene enn for de som bor utenfor tettstedene, forteller Berger.

Reisevaneundersøkelsen viser at lengden på reisen og hvor sentrumsnært en bor, har betydning for transportformen.

Høy bilandel

Tall fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen viser at det er en høy andel bilbruk i Innlandet og i Mjøsbyen. Hele 59 prosent av reisene i Mjøsbyen i 2018/2019 ble foretatt med bil, mens 53 prosent av reisene på landsbasis ble foretatt med bil.

– Dette viser at antallet reiser med bil er høyere i Mjøsbyen enn på landsbasis. En stor andel av befolkningen i Mjøsbyen bor nærmere sentrum enn ti minutter på sykkel. Analysene viser at det er et stort potensiale for at flere kan velge andre reiseformer enn bil, sier Berger.

Berger understreker at det er viktig med et helhetlig virkemiddelbruk for å endre reisevanene.

– Først bør en komme med gulerøtter i form av tiltak som stimulerer til mer miljøvennlige reiser. Det innebærer å bygge fysiske tiltak slik som blant annet attraktive sykkelveger og gode parkerings- og lademuligheter for elsykler. Deretter bør en stramme inn bilbruken ved restriktive tiltak. Dette kan for eksempel være restriksjoner knyttet til parkering, fortsetter Berger.