Verdens raskeste elektriske hurtigbåt i rutetrafikk kan om få år være i trafikk mellom Gjøvik og Hamar.

Dette kommer frem i to utredninger som er gjort på oppdrag for Innlandet fylkeskommune. I utredningene er en rekke faktorer slik som passasjergrunnlag, samfunnsvirkninger, båttype, samfunnsøkonomisk nytte, kai og infrastruktur, landing og økonomi vurdert.

Slik kan hurtigbåten som om noen år begynner å kjøre i trafikk på Mjøsa se ut.

Verdens raskeste elektriske hurtigbåt i rutedrift
Det er anbefalt å kjøpe to katamaraner til bruk på Mjøsa mellom Hamar og Gjøvik. Dette for at hyppigheten på avgangene mellom de to byene. Katamaranene skal gå på strøm og kan ha en fremdrift på inntil 29 knop.

– Dette gjør at hurtigbåten mellom Hamar og Gjøvik kan bli verdens raskeste elektriske hurtigbåt i rutedrift. Hurtigbåten vil være et miljøvennlig alternativ mellom de to mjøsbyene og vil bidra til det grønne skiftet. Hurtigbåten vil være et miljøvennlig alternaitv, og vi håper at stadig flere ønsker å reise bærekraftig og miljøvennlig, sier Mette Marit Jensen. Hun har vært prosjektleder for hurtigbåt i Innlandet fylkeskommune.

Katamaranene som er foreslått brukt på Mjøsa er 27 meter lange og åtte meter brede. De har plass til 50 personer.

30 minutter mellom Hamar og Gjøvik
Reisetid er en faktor som er viktig for å gjøre hurtigbåten attraktiv for mange. Utredningene viser at en hurtigbåt vil bruke 30 minutter mellom Hamar og Gjøvik. På Hamar er kaianlegget for hurtigbåten ved siden av Actic på 8-metersplanet, mens kaianlegget på Gjøvik er foreslått etablert ved sidden av Skibladnerhuset.

– En hurtigbåt vil knytte områdene på begge sider av Mjøsa tettere sammen. Fordi båthavnene vil ligge ved skysstasjonen i begge byene, kan reisende fra et større omland lett få tilgang til båten. Dette vil være med å styrke øst-vest-aksene i fylket, forklarer Mona Cecilie Stormoen, medlem av fylkesutvalget for Arbeiderpartiet i Innlandet fylkeskommune.

Dette vil gjøre at hurtigbåten kan bidra til økt verdiskapning og at områdene på begge sider av Mjøsa blir et felles arbeidsmarked. tilgang til et større handelsmarked ved at sentrumsområdene blir mer attraktive og bidra til et større turismepotensiale.

Bidra til turisme
Utredningene viser også at hurtigbåten kan ha en positiv virkning på turismen i regionen.

– Det er derfor sett på muligheten for å etablere et kaianlegg ved Skibladnerbrygga på Tingnes. Båten har også plass til å ta med kajakker og sykler slik at hurtigbåten kan inngå som en del av en reise og opplevelse, fortsetter Jensen.

Kostnad på over 220 millioner kroner
Innkjøp av to båter og bygging av kaier og ladeinfrastruktur på Hamar og Gjøvik vil koste i overkant av 220 millioner kroner. Etter at båtene er satt i drift, må en også påregne 13 millioner kroner i driftsutgifter i året. Fremover vil det bli sett på å skaffe penger til investering og drift av hurtigbåten på Mjøsa.

Fylkestinget i Innlandet får i nær fremtid en sak om hurtigbåt til politisk behandling. Hurtigbåt mellom Hamar og Gjøvik kan komme i drift i løpet av 2024.