Kunnskapsgrunnlag for Mjøsbyen

Rapporten «Kunnskapsgrunnlag for felles areal og transportstrategi» beskriver status for Mjøsbyen innenfor ulike relevante tema. Kunnskapsgrunnlaget innledes med en kort gjennomgang av mål, føringer og andre relevante planer og strategier. Videre består det av tematiske kapitler for befolkning, bolig, næring, arealbruk, transport og klima og miljø. Funnene bygger i hovedsak på tilgjengelig informasjon, men enkelte tema er også utredet som del av prosjektet. Rapporten er under kvalitetssikring, og det vil bli lagt ut en revidert rapport i løpet av våren 2019.

Kunnskapsgrunnlaget er, sammen med innspill fra deltakerne underveis i prosessen, grunnlag for utforming av areal- og transportstrategi for Mjøsbyen.

Den delen av kunnskapsgrunnlaget som best er egnet å vise på kart kan studeres her: Kart (InnlandsGIS).


Klima og vegtrafikk

Rapporten «Klima og vegtrafikk – Utvikling i Mjøsbyen siden 2009» er utarbeidet av Civitas på oppdrag for Mjøsbyen. Rapporten beskriver status og gjør rede for utviklingen i klimagassutslipp fra vegtrafikken siden 2009.

Rapporten omtaler også kort hvilke utfordringer Mjøsbyen står overfor på transportområdet, og i følge rapporten må det iverksettes tiltak for å redusere klimagassutslipp dersom vedtatte klimamål skal nås. Overgang til nullutslippsteknologi vil ikke skje raskt nok til at Hedmark og Oppland kan nå klimamålene kun med endret kjøretøypark og drivstoff.


Reisevaner i Mjøsbyen

Urbanet Analyse har på vegne av Mjøsbyen utarbeidet rapporten Reisevaner i Mjøsbyen og potensialet for en miljøvennlig transportutvikling. Arbeidet er basert på data fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen (RVU 2013/14), samt annen relevant data som blant annet sykkelbyundersøkelsen, lokale reisevanedata og kundetilfredshetsmålinger fra kollektivselskapene i fylkene.

Rapporten inneholder en beskrivelse tilgangen til transportressurser som førerkort, bil, parkering ved arbeidsplassen, og tilgang til kollektivtransport, samt reisemønster og transportmiddelbruk på daglige reiser i området. Videre inneholder rapporten rekkeviddekart for sykkel og gange knyttet til ulike tettstedssentra/bysentra i Mjøsbyen. Rapporten  inneholder i tillegg et drøftingskapittel som sier noe om potensiale for å endre reisemiddelvalget.


Godstrafikk og godsstrømmer i Mjøsbyen

Rapporten Godstransport i Mjøsbyen – Kartlegging av godsmengder og infrastruktur (revidert august 2019) forsøker på overordnet nivå å vise hvordan godstransport foregår i Mjøsbyen og hvilken infrastruktur regionen har for godstransport. Rapporten er utarbeidet av Jernbanedirektoratet på oppdrag fra Mjøsbyen, og sammenstiller i all hovedsak tilgjengelig statistikk og opplysninger om godstransporten i Mjøsbyen.

Notatet Godstrafikk på veg er et supplerende notat til rapporten Godstransport i Mjøsbyen, som utdyper varetransport i bysentra og godstransport på veg i Mjøsbyen.


Næringsområder i Mjøsbyen

På oppdrag fra Mjøsbyen har Statens vegvesen utarbeidet rapporten Kartlegging av virksomheter og næringsområder i Mjøsbyen. Rapporten beskriver dagens næringsvirksomheter og næringsarealer i Mjøsbyen.  Virksomhetene og næringsarealene er vurdert etter ABC-prinsippet med fokus på rett virksomhet på rett sted i forhold til bedriftenes ulike areal- og transportbehov.

Rapporten gir også en kort oversikt over befolkningsutviklingen og pendlingsforholdene i Mjøsbyen.


Handelsanalyse

Vista analyse har på oppdrag fra Mjøsbyen utarbeidet rapporten Sentrumshandelens posisjon i forhold til sentrumsekstern handel. Rapporten har kartlagt omfanget av handel i og utenfor sentrum i de ti kommunene som inngår i Mjøsbyen-samarbeidet.

Rapporten beskriver at det for bysentrene i Mjøsbyen er en økende andel handelsmessig konkurranse mot sentrumsekstern handel. Med stadig bedre handelstilbud i og rundt de største byene, skjer det samtidig en forvitring i de mindre kommunenes sentrumsområder.

Rapporten presenterer utviklingstrekkene i varehandelen i regionen fordelt etter kommuner. For hver av kommunene skilles det mellom omsetning i varehandel innenfor tre typer handelskonsepter;

1) Sentrumshandel og handel i bydelssentre. Dvs. handel i de områdene i kommuneplanen som er definert som sentrumsområder (brune områder på arealplankartet). Evt. større kjøpesentre i disse områdene inngår ikke her,
2) Kjøpesentra (både i og utenfor sentrumsområder),
3) Såkalte «big box» varehus – disse er som regel lokalisert utenfor eller i utkanten av sentrumsområder, eller i næringsområder langs hovedvegnettet.

Mjøsbyen understreker at utredningsarbeidet har vært gjennomført innenfor et begrenset budsjett. Fokus i oppdraget har vært å få en oversikt over omsetningstall for ulike handelskonsept innenfor hver av kommunene. Det har ikke blitt vektlagt å få ferdigstilt 100% riktig beskrivelse (omtale og kartskisser) av alle forhold som gjelder handel i den enkelte kommune. Enkelte beskrivelser kan derfor avvike noe fra faktiske forhold.

I tillegg til en redegjørelse av omsetningstall for varehandel i kommunene i Mjøsbyen peker rapporten avslutningsvis på generelle trender i varehandelen og framtidsutsikter mot 2030 og 2050.


Andre relevante rapporter

Andre relevante rapporter finnes under fanen «Andre relevante rapporter og erfaringer» i faktabanken.