Fremover skal veksten til persontrafikk i Mjøsbyen skje med gange, sykkel og kollektiv. Antall bilreiser skal bli på dagens nivå.
I sitt møte i forrige uke sluttet fylkestinget seg til nullvekstmålet som innebærer at veksten knyttet til persontrafikk i de 11 kommunene i Mjøsbyen skal skje med gang, sykkel og kollektiv. Før fylkestinget behandlet saken om nullvekstmålet, hadde de 11 kommunene sluttet seg til det samme målet.
Redusere utslipp fra transportsektoren og bedre folkehelse
Det er flere grunner til at fylkestinget og 11 kommuner har vedtatt nullvekstmålet for Mjøsbyen.
– Nullvekstmålet vil redusere utslipp fra transportsektoren og bedre folkehelsen, sa Reidun Andrea Rønning fra Arbeiderpartiet under fylkestingets behandling av nullvekstmålet.
I tillegg til nullvekstmålet bidra til økonomiske fordeler, mindre støy og svevestøv, færre trafikkulykker, mindre behov for å bygge ny infrastruktur og mindre areal til parkering.
Ta del i statlige midler uten bompenger
Mjøsbyen er den eneste byregionen i Norge hvor det er inngått forpliktende samarbeid, og hvor det ikke foreligger en avtale om statlig bidrag til tiltak for gående, syklende og kollektivreisende.
– Nullvekstmålet for personbiltrafikk imøtekommer krav til tilskudd og belønningsordninger gjennom Nasjonal transportplan. At vi samler oss om mjøsbyen for å få bypakkemidler er viktig for å øke den totale pengesekken vår. Bypakkemidler er det mange som jobber for å få til, og det at vi slutter oss om nullvekstmålet er viktig i dette arbeidet, fortsatt Rønning.
Rønning fikk støtte av Joakim Ekseth fra Høyre.
– Det er viktig vi slutter opp om nullvekstmålet slik at vi får ta del i disse midlene, sa Ekseth.
Fylkesordfører Even Aleksander Hagen poengterte at Innlandet ikke vil ha en bypakkemidler som bygger på bompenger.
– Hvis bompenger ligger i pakken, er vi ikke interessert. Det vi jobber for er den type belønningsmidler til kollektivtransport som andre områder i landet nå er innenfor, forklarte Hagen.
Kjøre bil når du må
Bil er den dominerende transportformen i Mjøsbyen i dag, og vil fremdeles være det selv om nullvekstmålet nås. Nullvekstmålet handler om å reise kollektivt, sykle og gå når du kan, men kjøre bil når du må.
– Den veksten som kommer i befolkningen og den veksten i reiser som kommer av dette må vi håndtere med andre reiser enn bil, forklarte Ekseth i debatten forut for at fylkestinget vedtok å slutte seg til nullvekstmålet.
Ekseth fikk støtte av fylkesordfører Even Aleksander Hagen.
– Vi skal kjøre like mye bil som i dag, men den veksten som skjer og den økte interntransporten må vi løse på annen måte, fortalte Hagen.
Beregninger viser at det er mindre som skal til for å nå nullvekstmålet i Mjøsbyen enn andre byregioner med høyere befolkningsvekst.
Viktig for hele Innlandet
Reidun Andra Rønning var i Fylkestinget opptatt av at bypakkemidler til Mjøsbyen vil gagne hele Innlandet.
– At vi samler oss om Mjøsbyen for å få bypakkemidler er viktig for å øke den totale pengesekken vår. Dette er viktig for hele Innlandet, sa Rønning.
Rønning, som har 3,5 time å kjøre til Mjøsbyen, minnet også om at nullvekstmålet vil gi gevinster som er til stor fordel for en stor del av Innlandets befolkning.
Mer konkurransedyktig og bærekraftig region
I 2020 ble en felles areal- og transportstrategi for Mjøsbyen vedtatt. Hovedmålet i strategien er å utvikle regionen til en mer konkurransedyktig og bærekraftig region.
For å nå målene i strategien er det avgjørende med en sterk satsing på tilbud for gående, syklende og kollektivreisende.
I Mjøsbyen inngår kommunene Gausdal, Øyer, Lillehammer, Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Stange, Hamar, Ringsaker, Løten og Elverum sammen med Innlandet fylkeskommune og statsetatene Jernbanedirektoratet, Statsforvalteren i Innlandet og Statens vegvesen.