Mjøsbyen skal styrke Innlandet
Interessen for å skape et attraktivt arbeidsmarked, mer miljøvennlig transport og gode byer å bo i er stor.
85 representanter fra regionen var påmeldt den andre dialogsamlingen for arbeidet med en felles Areal- og transportstrategi for Mjøsbyen. Enda flere enn de påmeldte møtte opp hos Scandic Lillehammer Hotel tirsdag 14. november.
Fylkeskommunene, sammen med 10 mjøsnære kommuner (Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Stange, Elverum, Gjøvik, Østre og Vestre Toten, Øyer og Løten), Fylkesmannen i begge fylker, Jernbanedirektoratet og Statens vegvesen samarbeider om strategien.
Fylkesråd i Hedmark, Anne Karin Torp Adolfsen (Ap), åpnet dialogsamlingen som leder av styringsgruppa.
– Jeg er glad for å se mange her i dag, og spesielt glad for å se mange av dere som representerer områder som ikke fysisk grenser til Mjøsa. Vi er alle en del av Mjøsbyen. Når vi klarer å stå sammen, være tydelige og si at Mjøsbyen er viktig for Innlandet, så er det lettere å lykkes og få større gjennomslag nasjonalt, sa Adolfsen.
Ønsker å skape ett arbeidsmarked
Se for deg at det er lett å pendle mellom byene rundt Mjøsa. Du kan bo et sted og det går raskt å reise med tog eller buss til jobben i en annen by. I byene, og i større tettsteder, vil det være mindre trafikk og det er lett å forflytte seg. I sentrum er det fine byrom og et mangfold av handel, arbeidsplasser og moderne boliger. Det er mulig å få til.
Prosjektleder for Mjøsbyen, Jomar Lygre Langeland fra konsulentfirmaet Civitas, er også prosjektleder for Areal og transport i Buskerudbyen. Samarbeidet utgjør Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg. De har allerede utarbeidet en felles plan for framtidig arealbruk og transportsystem og arbeider nå med å etablere en bypakke for å finansiere en styrket samferdselssatsing. Det er nødvendig for å binde sammen byer og tettsteder bedre til ett bo- og arbeidsmarked.
– Det nytter å samarbeide. Med en felles bypakke for Buskerudbyen vil det bli lettere å reise mellom byene. Det vil bli enklere å reise med sykkel, buss og tog. I Drammen for eksempel er biltrafikken flyttet ut av byen, byen er gitt tilbake til folket og nye byrom er skapt, sa Langeland.
Fra 2010 til 2017 har Buskerudbyen klart å få 638 millioner kroner i statlige belønningsmidler til areal- og transportutvikling.
Trenger mer spesialiserte arbeidsplasser
Atle Hauge, professor hos Høgskolen i Innlandet, ga en statusoppdatering på Mjøsby-området i dag.
– I dag finnes det ikke ett arbeidsmarked rundt Mjøsbyen. Det finnes tre separate rundt de største byene, Lillehammer, Hamar og Gjøvik. Det er overraskende lite pendling mellom disse byene. Noe av grunnen er at alle byene, stort sett, har de samme type arbeidsplasser. Skal vi skape ett arbeidsmarked på tvers av områdene, så trenger vi mer spesialiserte arbeidsplasser, sa han.
Fylkesordfører i Oppland, Even Aleksander Hagen (Ap), fulgte opp med å understreke at manglende felles arbeidsmarked nettopp er grunnen for at strategiarbeidet har startet.
– Nå starter vi en prosess for å skape ett bo- og arbeidsmarked. Det åpner seg flere muligheter dersom det blir lettere å bo et sted i regionen og jobbe et annet. Da blir det også lettere å flytte hit. Det er også viktig å understreke at dette er et samarbeidsprosjekt uten at det skal gå på bekostning av de ulike byene og stedenes identitet. Gevinsten skal komme ved å samarbeide, sa Hagen.
Kommunene er positive
Alle samarbeidspartnerne var representert på samlingen. Det var også store aktører som blant annet Sykehus Innlandet, Moelven AS, Høgskolen i Innlandet, NTNU, Bane NOR, Raufoss Industripark regionrådene, NHO, Trygg Trafikk, Norges Lastebileierforbund, LUKS (Leverandørenes Utviklings- og Kompetansesenter) og KS. Det var jevnt over stor optimisme over samarbeidet.
– Ved å samarbeide om Mjøsbyen kan vi i større grad utnytte de felles ressursene vi har som i sum er store. Det er viktig at vi anerkjenner hverandres styrker. Det er ved prioriteringer samarbeidet kan bli satt på prøve, men en samordnet strategi er et godt grunnlag for å gi og ta og komme til enighet. Vi kan få mer penger til samferdsel fra staten når vi viser at vi står sammen, sa ordfører i Gjøvik, Bjørn Iddberg (Ap).
Guri Bråthen (Ap), ordfører Østre Toten, håper det kan bli slutt på konkurransen i området.
– Mjøsbyen har et potensial til mer samarbeid mellom kommunene, sier hun.
Områdene rundt Mjøsa har vært preget av konkurranse. Vi har mye å hente på å spille hverandre gode. Vi har store kompetansemiljøer som kan gi store synergieffekter når vi begynner å samarbeide, sa hun.
Varaordfører i Hamar, Knut Fangberget (H) er også svært positiv til mer samarbeid.
– Dette er opplagt noe Hamar skal være med på. Hamar er avhengig av områdene rundt. Det er viktig at hele regionen går godt. Prosjektet gjør at vi vil styrke hverandre. Vi skal ikke konkurrere mot hverandre, men hevde oss nasjonalt. Mjøsbyen vil styrke oss og være en overbygning for overordnede mål, sa han.
Vedtas i april 2019
Areal- og transportstrategien for Mjøsbyen skal vedtas i april 2019.
Program, presentasjoner og notat med oppsummering fra dialog og innspill fra samlingen.